Hjerteinfarkt

Noen får det akutt uten å ha lagt merke til noe spesielt, men hvor plutselige smerter i brystet oppstår. Og/eller at det kjennes som om en 'elefant' står oppå brystkassen.

Hjerteinfarkt merkes litt ulikt fra person til person.

Jeg hadde den typen 'sakte infarkt' hvor blodårene (kransårene) utenpå hjertet ble mer og mer blokkert slik at hjertet ikke fikk nok blod til å utføre jobben sin.

Derfor oppstod det pusteproblemer og jeg ble fort sliten - umerkelig og sakte økende over flere år.

Det ble tyngre og tyngre å gå opp bakker og trapper.

Inntil en dag hvor det ble full stopp...

Ikke egentlige smerter, men et kraftig press oppstod i brystet.

Det heter seg også at man på forhånd ofte kan merke 'stråling' ut i venstre arm. Jeg merket aldri noe som kan karakteriseres slik, men opplevde ofte at jeg helst bare måtte ha reimen på tursekken over høyre skulder fordi jeg ble så merkelig trett i venstre skulder og arm. Dette var svært godt merkbart de senere år.

Jeg hadde før infarktet også en lei tendens til at bein og armer 'sovnet' uten å forbinde det med hjertet. Dette har ikke legene nevnt å ha noen sammenheng, men på nettet leser jeg at det kan tyde på at blodårene ikke er tilstrekkelig elastiske og at det er akkumulert fett i dem.

Jeg hadde også i lang tid begynt å svette mye om natten, etterhvert såpass mye at sengetøyet ble helt vått og måtte skiftes, og hvor både selve dynen og overmadrassen måtte i vaskemaskinen. Slik svetting er også et alvorlig forvarsel - uten at jeg visste noe om det. Dette fortsatte en stund etter utblokkingen (stentingen) av blodåren, men begynte å gi seg etter en måneds tid.

Jeg trodde min voksende mage var 'alderstillegget' når jeg passerte 60 år. Så feil kan man ta. Dessverre var det ikke kjent for meg at dette derimot handler om for mye fett rundt de indre organene, og som også tetter til blodårene.

Også sure oppstøt fra magen og svie i brystkassen er et velkjent forvarsel. Jeg hadde dette i flere år på forhånd - var også til gastroskopi 2 ganger uten å få vite om en slik sammenheng. Så det ble å spise en del syrenøytraliserende. Det ble aldri satt i forbindelse med begynnende hjerteproblemer. Eller kanskje det ble nettopp det ? Da tenker jeg på min fastlege som ut fra totalsituasjonen 2 ganger sendte meg til hjertespesialist. Dessverre fant ikke denne noe galt - selv ikke på siste hjerteundersøkelse kun 13 dager før infarktet...

Forhistorien

Gjennom 2-3 år hadde jeg merket at noe var galt, men tenkte ikke på hjertet. Det gjorde derimot fastlegen som allerede i februar 2017 sendte meg til hjertespesialist i Bergen. Denne fant intet galt og jeg fikk beskjed at hjertet var 100% friskt.

Jeg hanglet videre i 1 1/2 år og 18.oktober 2018 hadde fastlegen min skaffet ny time hos hjertespesialisten. Samme svar denne gangen også: 100% friskt hjerte. Dette var kun 13 dager før infarktet !!!

Det er her uhyre viktig å opplyse noe jeg aldri fikk vite før etter infarktet: Forkalkning av kransarterier oppdages ikke ved ultralyd eller sykkeltest hos hjerteleger ! Dette kan kun oppdages ved CT. Ved det minste mistanke - forlang CT-skanning.

Akutt-situasjonen

Ved legetime 30.oktober 2018 bestemte fastlegen at jeg skulle innlegges på sykehuset til kontroll av hjertet selv om hjertespesialisten sa at hjertet var 100% friskt.

Når jeg gikk fra legen så kom jeg ikke lenger enn akkurat ut i bilen før det slo til. Ved et utrolig hell og sammentreff gikk plutselig min tidligere fastlege, nå pensjonert, rett foran bilen. Jeg klarte å rope på ham. Han forstod straks alvoret og ringte 113 og kort etter var ambulansen på plass.

Aktivitet og trening

Var jeg i dårlig form? Nei, aldeles ikke. Jeg har i alle år gått og løpt svært mye i fjellet. Omtrent ukentlig gikk vi Stoltzen med sine ca. 800 trinn og løp ned igjen veien. Like ofte på svømming med ca 500-1000 meter hver gang. Og litt styrketrening på treningssenteret de seneste årene. Samt yoga 2-3 ganger i uken. Feilen stammet altså ikke fra for lite trening. Men treningen ble stadig hen mer tung å gjennomføre. Også svette ved anstrengelse økte på. Mot slutten måtte jeg 'kaste inn håndkleet' og det ble umulig å gjennomføre som før.

Kosthold

Kunne infarktet skyldes kostholdet? Det skulle man ikke tro i første omgang. Jeg hadde nemlig for lengst lagt om kostholdet til vegetarisk. Slik hadde jeg dermed også kuttet ut alt av animalsk fett og gått over til vegetabilske oljer i matlagingen - hovedsaklig rapsolje som stadig reklameres for som 'Nordens olivenolje'. Jeg tok senere hen opp med en hjertelege/kardiolog om vegetabilske oljer er skadegjøreren, men fikk til svar at de tvert om anbefaler vegetabilske oljer. Tja, ikke alle er enige i dette, tvert imot faktisk.

Midjemål for menn skal være under 94 cm og under 80 cm for kvinner for en trygg hjertehelse.

Stress

Stress er velkjent som en kraftig pådriver for hjerteinfarkt. Kroppen er i alarm til enhver tid og hele kroppen påvirkes negativt. Dette virker direkte inn på hjertet.

Dessverre har min livssituasjon gjennom de siste 5-10 år vært preget med stress. Dette relatert til jobbsituasjonen og til tapet av ektefelle i alvorlig sykdom.

Stress øker faren for inflammasjoner i kroppen og er sterkt medvirkende til hjerteinfarkt.

Ørefold

Vær oppmerksom på en liten fold på øreflippen. Den kan være forvarsel om hjerteinfarkt eller slag. Google mer om "Frank's sign" slik at du kan gjenkjenne det.

Et hjerteinfarkt krever omlegging av kosten

Dersom man ikke allerede har et sunt kosthold så blir iallefall et hjerteinfarkt starten på omlegging. Men hva er et sunt kosthold ?

ALT av sukker må bort. Sukker skaper inflammasjon i kroppen og i blodårene.
(Bruk eventuelt litt sukrin eller stevia i stedet - mye dyrere - men bedre for helsen.)

Ligg også unna hvitt mel. Brød skal være minst 3/4 grovt og mest mulig helkorn !

Vegetabilske oljer skal man passe seg for. Det som er trygt er et par spiseskjeer Ekstra virgin olivenolje. Rapsolje regnes som 'Nordens olivenolje', men her skal man virkelig trå varsomt. Det er umulig å si i etterkant, men jeg har etterhvert blitt mer og mer sikker på at bruken av denne har vært avgjørende for at jeg fikk infarktet. Hjertelegen er uenig med meg. Likevel er jeg ganske sikker ut fra alt annet jeg kan eliminere vekk. Etter at jeg for cirka 10 år siden gikk over til et vegetarisk kosthold innførte jeg også bruken av vegetabilske oljer til matlaging istedenfor vanlig smør. Problemet med vegetabilske oljer er at det er omega-6. Disse gir inflammasjon i blodårene. Kroppen trenger både omega-6 og omega-3 (fiskeoljer). Men for mye omega-6 i forhold til omega-3 medfører at det blir ubalanse og for lite omega-3.

Jeg kan i den sammenheng henvise til flere som forteller om dette, og hvor én av disse er dr. Fedon Lindberg. Han er vel mest kjent for å være glad i å bruke oljer, men han advarer likevel omtrent midt nede i sin Fettskole (Link) om at det store forbruket av vegetabilske oljer er et betydelig eksperiment med folkehelsen.

Sitat:
"Dr. Fedon Lindberg nøler heller ikke med å karakterisere det massive inntaket av omega 6 flerumettet fett som et betydelig eksperiment med folkehelsen..."

Så obs obs !

Vegetabilsk oljeinnhold i nøtter er derimot av svært sunn karakter og bør være en del av det daglige matinntaket. Men en håndfull nøtter er nok. Vær veldig obs på nøtteallergi - jeg er allergisk og kan ikke følge dette rådet.

Personlig tenker jeg at sukker som konsentrat (vanlig hvitt sukker) og vegetabilske oljer som konsentrat er det farlige for helsen. Sukker i frukt og bær er likevel av relativt sunn karakter siden det er sammen med fiber.

Kutt ut alt av ferdigprodusert mat - og/eller les i det minste på innholdsfortegnelsen og lær deg hva som må unngås. Lag helst all mat fra bunnen av. Transfettet i mye av ferdigmaten er svært farlig for hjertet.

Så over til alt man KAN spise...

Grønnsaker kan man spise så mye man vil av, men se opp for matvareallergier som er ganske vanlig.

Frukt og bær kan man også spise mye av. Men vær obs på at innholdet av fruktsukker muligens kan være farlig. Likevel er det slik at her er sukkeret bundet i fibrene, og ikke er et konsentrat som i vanlig hvitt sukker.

Men ikke spis for mye av de mest sukkerholdige frukt og bær.

Tomat er bra for hjertet å spise hver dag. Dette er beskrevet å kunne redusere hjerteproblemer med inntil 26%. Best virkning gir kokte eller stekte tomater. Disse er kanskje ikke like gode som ferske, men alt er en vane.

Det kan bemerkes at man bør spise en avokado hver dag. Det er beskrevet at denne i seg selv kan senke kolesterolet med 10%.

(Kolesterol og infarkt er sterkt knyttet sammen, og legestanden prøver å få senket kolesterolnivået hos pasientene. Likevel blir det satt mer og mer søkelys på om et normalnivå av kolesterol egentlig er særlig farlig. Forholdet er faktisk meget omstridt mellom en lang rekke eksperter. Men for høyt nivå av kolesterol anses utrygt. Mitt kolesterolnivå var godt innenfor normalen på alle målinger siden målestarten i 2008, men likevel fikk jeg infarkt...)

Bønner, linser og erter er gode kilder til næring og proteiner. Men alt dette er kjent for å gi mye luft i magen - så det kan dessverre være et problem i sosiale sammenhenger..., utover allergiproblemer.

Kylling, kalkun og fisk er sunne alternativ til rødt kjøtt. Jeg har avsluttet vegetarperioden siden jeg uansett fikk infarkt - og spiser derfor nå også kjøtt og fisk.

Av brødmat så er det KUN grovt brød som gjelder. Alt hvitt mel har samme problemstilling som sukker og er med på å skape eller øke betennelser i kroppen Jeg baker alt brød selv, og bruker kun sammalt grovt mel og mye helkorn som bløtlegges noen timer først. Det er vanskelig å få brødene til å henge godt sammen da - derfor har jeg gått over til å lage dem som rundstykker i stedet - noe som går helt fint. Blir mindre smuler og enklere å ta med på tur med litt pålegg inni.

(Brød hadde jeg egentlig bakt selv i flere år før infarktet, så hva er da så bra med det? Da kan jeg henvise til at jeg i noen år brukte en oppskrift som inneholdt en viss bruk av rapsolje i brødet. Så alle forhold peker i den retning at all frø-oljebruk er et problem.)

Når det gjelder knekkebrød så leser jeg på pakken og kjøper kun dem som er uten vegetabilsk olje eller andre innholdsstoffer. Innholdet skal kun være 3 ting: Rugmel, gjær og litt salt.

Nøtter og frø er av svært sunn karakter og bør være en del av det daglige matinntaket. En håndfull nøtter er nok for å dekke behovet.

Havregryn og havrekli til grøt er svært viktig - helst hver dag - for å holde kolesterolet lavest mulig. Havrekli er dobbelt så dyrt, men gir kanskje best virkning og er like enkelt å koke til grøt. Ca 2 dl vann eller melk med 1 dl havrekli kokes i 1 minutt (altså samme som for havregryn).

Av pålegg så er alt mulig grønt og salat fint, men også litt rent kalkunpålegg. Likeså ost av ulik slag, men unngå smøreoster som kun består av 50% ost og resten tilsetningsstoffer.

Mettet fett har lenge vært regnet for å være et problem for å påføres hjertesykdom, men ikke alle er enige.

Egg er litt problematisk med hensyn til kolesterolinnholdet i eggeplommen. Det er anbefalt maks 2 eggplommer i uken for hjertepasienter. Men i den senere tid har jeg sett at mange artikler forteller at man trygt kan spise et egg hver dag. Hvis man ikke har hatt hjertesykdom er det uansett trygt.

Sollys faller forsåvidt ikke under kosthold, men er svært viktig for å få nok D-vitamin. Sammen med fisk. Tran kan være en god erstatning eller tillegg, men aller best er solstrålene. D-vitamin kan muligens ha noe å si for å hindre faren for infarkt.

Spis makrell i tomat. Spis kippers. Spis sardiner, ikke de i billig olje, men kun de i Ekstra Virgin Olivenolje!

Ekstra virgin olivenolje er olje fra en frukt, og den feite avokadoen er en frukt, så dette er trygt fett, slik også feit fisk er, og er viktige for kroppen.

Medisin

Her må man følge legenes anvisninger !

Selv har jeg likevel måttet avslutte bruken av bl.a. statiner mot kolesterol. Dette fordi valget ble mellom å ligge på sofaen med store smerter av statinene istedenfor at jeg kunne trene. Jeg valgte på eget ansvar trening og smertefrihet.

Jeg vil anbefale enhver å sette seg grundig inn i dine medisiners virkning og bivirkninger. Hør på og les om hvilke erfaringer andre har gjort seg med dem. Snakk deretter med legen for bedre tilpasning dersom det har oppstått problemer.

I mitt tilfelle var det flere medisiner jeg ikke tålte. Noen leger har nektet for sammenhenger, mens andre helt klart har sagt seg enig i bivirkningene. Uansett meninger så har problemene minket eller blitt borte ved bytte av medisiner.

Medisinene har laget store pusteproblemer med henting av ambulanse. Likeså mye verk i muskler og kroppen. Faktisk har musklene stivnet så mye at jeg ved 2-3 innleggelser måtte få sprøyter med muskelavslappende for å låse opp.

Så livskvaliteten er avhengig av riktige medisiner !

"Din mat skal være din medisin"

Bort med alt sukker, alle vegetabilske oljer (utenom litt 'Ekstra virgin olivenolje'), alt hvitt mel, all ferdigmat med ukjent innhold og alt av småkaker, frityrstekt, suppeposer etc. og annen ultraprosessert mat.

Så må man få opp pulsen flere ganger i uken, helst hver dag. Trening, trening, trening ! Minimum daglige gå-turer dersom man ikke makter noe hardere.

Enten sollys, tran eller fisk er viktig tillegg.

Stentingen
Operasjonen / Hjertekateteriseringen

Jeg kan avslutningsvis ta med at selve stentingen hvor det føres en wire og stent opp til hjertet er helt 'ufarlig' og ikke noe å kvie seg for. Selve bedøvelsesstikket ved innstikkstedet er det eneste som gjør vondt et sekund.

Deretter er det bare å følge legens arbeid på skjermen dersom man føler seg opplagt til å kikke på. Det hele foregår uhyre raskt og smertefritt - man kjenner overhodet ikke noe som helst verken da eller siden.

(Noen må 'åpnes opp' for å skifte blodårer - hvilket er noe mer omfattende enn min variant.)

Trening

Det er uhyre viktig å holde kroppen i form med daglig trening !

Både for å unngå infarkt, men ikke minst ETTER et infarkt.

Jeg har alltid ment at jeg har trent forholdsvis mye opp gjennom årene. Etter infarktet var det svært vanskelig å vite om jeg skulle våge å starte opp igjen.

Men på hjerterehabiliteringen lærte vi å bli trygge på at hard trening går utmerket. Underveis i alle timene fikk vi stadig beskjed om å ikke stoppe opp, men uansett være i bevegelse hele timen.

Også hard intervalltrening i bratt oppoverbakke hørte med. 4x4 minutters intervaller.

Dersom ikke legen skulle si noe annet så er det helt trygt å trene både mye og hardt. Man skal bli skikkelig svett og pulsen skal være høy. På hjerterehabiliteringen skulle vi opp i 3 puls-topper hver av timene.

Dette har jeg fortsatt med årene etterpå. Oppvarming inne først med enkel 'trim' og jogging på stedet med høye kneløft etc. Også 'boksing' slik at overkroppen får fullt bevegelsesutslag. Dette tilsvarer oppvarmingen vi hadde i gymsalen på sykehuset. Deretter er det ut å jogge. Gå litt til å begynne med for deretter å jogge mer og mer.

Jeg har også muligheten til å inkludere en lang trapp og tar gjerne 2 og 2 trinn etterhvert.

Det er veldig bra å jogge i skogen eller på ujevnt underlag for balanse.

Det er også trygt å gå på treningssenter..

NB ! Dersom legen din har sagt noe annet er det selvfølgelig de rådene du skal lytte til og ikke mine !